Årets begivenhet på klosteret i Hurdal.
Etter tre byggesesonger har nå vannvielsespaviljongen (phiale) blitt ferdig. Den er bygget etter ide fra en tilsvarende paviljong i Zica-klosteret i Serbia, men med inspirasjon fra andre slike bygg både på Athos og i Sergiev Possad. Det er en åttekantet paviljong med kuppel over og vannkar inni. Den er plassert på det nedre platået i klosteret, vis-a-vis trappen til hovedinngangen til kirken. På det viset understrekes det at paviljongen er knyttet til kirken, som en utvidelse av det liturgiske rommet. Og den skal brukes i forbindelse med store høytider og fester, hvor vi på slutten av liturgien går i prosesjon til paviljongen og velsigner vann, som de tilstedeværende bestenkes med som et symbol på Guds nåde og renselse.
Bygningen er tegnet og oppført fortrinnsvis av Svein og Kirsten Sandvold, med noe hjelp av muremester Roy Larsen (som også tidligere har hjulpet oss (med søylene og murstenshvelvet i klokketårnet). Svein Sandvold har muret opp bygningen (med sjauerhjelp fra oss på klosteret) og det har ikke vært noen lettvint prosess. Alt er laget fra bunnen av, ingen ferdigelementer er benyttet. Og deretter har han montert glass på.
Det er hans kone Kirsten Sandvold som har laget glasset: En metode fra oldtidens Egypt som kalles ”fusing” (og som er benyttet på både kirken og klokketårnet på skitaen tidligere). Det vil si a to lag med glass og farge skjæres til i den ønskede størrelse og form, deretter brennes det ved nesten 900 grader så de smelter sammen og blir til glassfliser. Kuppelen, som bæres oppe av åtte kanellerte søyler (åttetallet er evighetens og udødelighetens tall), er dekket med gyldne slike glassfliser på utsiden, og inni er den dekket med himmelblå glassfliser, med en hvit due i midten (Helligånden) og gyldne stråler nedover. På toppen av kuppelen er det et hvitt stenkors. Vannkaret er dekket med havblåe glassfliser med ett innfelt kors og en fisk i midten (Fisken er et oldkristent Kristus-symbol. Det greske ordet for ”fisk” – ”ikhthys” ble brukt som forkortelse av utsagnet: ”Jesus Kristus Guds Sønn, Frelseren”). I alt er det brukt mer enn et halvt tonn glass! Og alle flisene er laget individuelt, med forskjellig form og størrelse!
Svein har skåret ut av myk stein både korset som kroner paviljongen, og de seks relieffene som befinner seg på ”skrankeplatene” på sidene: der er fremstillinger av korn, vin, tornekrone, den ubrennbare busken, korsankeret og fisker. Alle sammen oldkristne symboler. Gulvet er dekket med skifer i nydelig mønster, likeså skrankeplatene og strapperinnet som går rundt det hele.
Roy Larsen foretok den nødvendige formingen av søylenes baser og kapiteler. Det er to åpninger i paviljongen, og der er det montert to små dobbelporter i smijern. Innvielsen fant sted 4. oktober, og mange gjester fra nært og fjernt kom til en litt fuktig høstdag. Innvielsen av paviljongen forgikk der ute, og detterpå gikk alle i prosesjon rundt klosterbygningene med hellig vann, og opp trappen til kirken, hvor det ble forrettet litia og takkemoleben. Seremonien ble forsskjønnet med bysantinsk sang av Panagiotis Pavlos..
Etter dette var det arrangement i forsamlingssalen. Ordføreren Runar Bålsrud hadde en tale hvor han tydelig gav uttrykk for glede over klosterets nærvær og virksomhet i kommunen, ja at han var stolt over det. (Senere har han i den månedlige kommunale infobrosjyren brukt sin side til å omtale klosteret i svært positive ordelag.) Deretter hadde biskopAtle Sommerfeldt i Borg (som Hurdal geografisk er en del av) en fin tale bl.a. om vannets betydning. Og Svein og Kirsten Sandvold, samt Roy Larsen ble behørig kreditert for sin fantastiske innsats.
Til slutt var det musikk og bevertning.
